Verdensarven Røros:
Menneskene og gårdene:
En verksarbeidergård - Rasmusgården
En verksarbeidergård - Rasmusgården - hus nr. 7
mer...
| Gårdsenheten
Gårdene på Røros besto av tre deler: gårdsanlegget, ’haga,an’ og setervollen. Fordi gårdene ble bygd tett sammen langs gater, måtte gårdbrukerne rydde jord på områdene utafor byen. mer... | Gårdsdrifta
Byggemåten på bergplassen, med gårdsbruka tett etter hverandre langs gater, satte strenge fysiske rammer som var med på å forme både husa og gårdsdrifta. mer... |
| Folket i gården
Joen Olsen Tronshat (1696 – 1748) er den første en kjenner til som eier hus der Rasmusgården i dag ligger. Den eldste dattera hans, Ane født 1729, ble gift med Rasmus Andersen Vintervold og tok over gården. mer... | Vern gjennom bruk
Rasmusgården ble fredet allerede i 1940, men var i privat eie og ble drevet som gårdsbruk helt til 1970. I 1998 ble gården solgt til Foreningen til norske Fortidsminnemerkers Forening. mer... |
| Byggeskikken
Husa i Rasmusgården viser oss mange trekk som er typisk for byggeskikken på Røros. Hovedhuset ligger med fasaden mot gata, og gjennom porten kommer vi inn i gårdsrommet med fjøs, stall og andre uthus. mer... |
|
|
|
Dette nettstedet er et samarbeid mellom Sør-Trøndelag fylkesbibliotek, Rørosmuseet og Røros folkebibliotek.
Røros kom på UNESCOs liste over Verdensarvsteder i 1980, se også Riksantikvaren.
Innholdet på nettstedet er beskyttet i henhold til opphavsrett. Bruk er ikke tillatt uten rettighetsklarering.
Finansiert av Kulturnett.no og Norges Forskningsråd ved Høykom.